Noen upolitiske betraktninger fra politiske møter.

Sjølsagt gjør man alt for å holde konsentrasjonen når man deltar på politiske møter, men når det meste er sagt to eller flere ganger håper jeg på tilgivelse når jeg lar tankene vandre litt. Vår kommunes politiske organisasjon gjør heldigvis at det er et fåtall av sakene som behandles i flere utvalg, men denne gangen hadde vi tunge saker som årsmelding og årsregnskap der formannskapet gir innstilling. De forskjellige partier og - grupperinger har valgt sine "formenn" til formannskapet og for meg er det naturlig å få unna det vesentligste av uoverensstemmelser der. Denne uka sklei sakene igjennom i formannskapet, og jeg håpte da sjølsagt på et kjapt kommunestyremøte. Den gang ei! Flere av formannskapsmedlemmene hadde en rekke nye momenter så det ble seint! VI MÅ NOK PRØVE Å FÅ PRESSEN TIL Å STILLE OPP I FORMANNSKAPSMØTENE OGSÅ, SLIK AT TIDSFORBRUKET BLIR NOE FORDELT!!

Mens "drøvtyggingen" av sakene foregår, er det ikke stort annet å finne på enn å lese sakspapirer, finlese dem. Særlig de avsnittene som i første omgang syntes uinteressante. Befolkningsutviklingen i kommunen er ikke uinteressann, men beregningene er i utgangspunktet nokså trivielle. Eller....? I utgangspunktet endrer folketallet i kommunen seg ved forskjellene mellom henholdsvis fødte og innflyttede, og døde og utflyttede. Siste år hadde vi en total befolkningsvekst på 18 (atten); fødselsoverskuddet var 0 (null), og netto innflytting var 16 (seksten)!! Hvordan har vi fått tak i de to siste? Etter å ha vært innom en del forslag endret problemstillingen seg til hvordan har man fått registrert dem?

På hver representants plass står det et navneskilt. Hvem har behov for det? Det er like interessant hver gang å se hvem som trenger å bli minnet om hva de heter! De øvrige prøver å snu dem slik at de enten vender mot ordførerplassen eller pressebenken.

Jeg lurer også på..., er det uhøflig å ikke ha blikket rettet mot talerstolen under de forskjellige innlegg? Gir det kanskje større politisk forståelse å se på de øvrige representantene. Uansett det ser ikke ut til å redusere taleflommen sjøl om hele salen framstår som uinteresserte:
Det gir nesten like mye ro å "få satt ting opp på skjermen" som det i tidligere tider gjorde å "få satt ting på papiret"!

Årets første arbeidsdag

Årets første arbeidsdag er over, og det må jeg si; det var godt å komme igang igjen! Ingen sjuke, noe som viser at noen rolige dager slik at man får restituert er nyttig. Altså er bemanningen så skjært til beinet at det koster mer enn det smaker. Tilstrekkelig bemanning er den beste medisin mot høyt sjukefravær!!
Gårsdagens tall på skrittelleren: 10984 og i dag var det 11413. Tydelig at snøen forhindrer telling, jeg har brukt telleren mer i dag og gått atskillig mer!

ikke noe nyttårsforsett, altså......

men det synes likevel som en fornuftig dag for et forsøk på å gjenoppta skrivinga her. Å starte med et tilbakeblikk på fjoråret er vel ikke så dumt. 2007 var i allfall et hendelsesrikt år, høsten var langt på veg stressende! Vinteren var normal, rett nok ble det alt for få pilketurer (skiturer også!). Arrangementet av Veståsløpet gikk greit, rett nok en forkortet utgave med målgang på Flekkerøymyra. Vi fikk imidlertid testet Atles program for resultatutregning, det fungerte utmerket!!
Rolig påskefeiring. Kjempemessig 1. maiarrangement, med statsminister Stoltenberg som hovedtaler. I det flotte været hadde han så god tid at både stab og livvakter begynte å lengte hjem til hovedstaden.
Så fikk Solveig en Prahatur av et postordrefirma. Jeg kunne få bli med dersom jeg betalte sjøl. Det valgte jeg å gjøre, da Solveig neppe hadde reist alene. Angrer ikke et sekund! Allerede på fly plassen traff jeg gamle kjente. Og varigheten, ei snau uke, passa meg akkurat. En suveren guide, morsom og kunnskapsrik bidro også til at turen ble vellykket.
Så kom årets største øyeblikk kl 06:28 07.07.07 ble jeg bæssfar til Sverre Viktor!
Litt seinere i juli var det tid for den årlige turen med Grete og Emil. Ikke så langvarig denne gangen, men vi hadde noen herlige dager på fjellet.
Etter ferien begynte kjøret; masse nye barn i barnehagen samt omorganisering av turgruppene. Helgene gikk til valgkamp, feiring av mammas 90-årsdag, kurs i soppkunnskap, sauesanking, vi hjalp til uder arrangementet av det første CSC-mesterskapet (EM for gjeterhunder) i Norge, vi arrangerte Norgesserieprøve for Gjeterhunder og vi var innvolvert i fylkesmesterskapet for samme.
Siden vi gjorde et brakvalg for Arbeiderpartiet på Jevnaker (57%)ble det også noen verv på meg, fast plass i kommunestyre og formannskap, samt ledet i Planutvalget. Pluss noen utvalg der det er langt mellom møtene.
I tillegg har jeg i løpet av året nesten fullført fase 2 i Fagforbundets tillitsvalgtopplæring (Den siste samlinga er i neste uke).
Dette året blir nok noe roligere, ikke for det; jeg har jo tenkt å bruke både tid og energi på bæssfarrollen, politikken vil kreve sitt, men jeg avvikler alle verv i forbindelse med gjeterhund.
Derfor regner jeg med å få tid til masse fisking, sopp- og bærplukking. Hagen skal få like mye om ikke mer, oppmerksomhet enn i fjor, forhåpentlig blir det så tørt at det også går an å få gjort noe der!

6. februar - del to

Sjøl om irritasjonen over ikke å komme på pilketur har gått over, får jeg prøve å skrive noen ord likevel. Jeg siterte i del en min gode venn Kjell. Vi har hatt en rekke trivelige fisketurer, og det er blitt formulert en rekke uttrykk som vi fortsatt bruker. "Det er to gode og akseptable grunner for å ikke komme hjem til avtalt tid fra en fisketur. Enten biter ikke fisken slik at man stadig må prøve litt til. Eller så biter fisken, slik at man ikke kan gi seg!"
Den tida vi begge kom langvegs fra på fredag ettermiddag/kveld oppsto frasen "En liten kveldstur". Det betydde normalt at vi reiste med en gang bilene var tømt for det som ikke hadde med fisking å gjøre, og som regel var hjemme før kl 12:00 på lørdag.
Vi ble bortskjemte med flotte soloppganger i den perioden, forresten -nedganger også.
Å gå ut og inn av bilen og være nokså stasjonær gir ikke særlig utslag på skrittelleren, bare 5545 i dag.

6. februar - del en

Det var den pilketuren.

Formiddagen på fridagen min skulle brukes til pilking. Nå gleda jeg meg voldsomt til sprøstekt åbor!

Riktignok kom det et par tommer snø i går kveld, og det blåste en sur nordavind når jeg henta avisen i morges. Men benevnelsen "godværsfisker" ønsker jeg ikke å ha på meg.

Sjøl om det ikke var brøyta på skogsbilvegen var framkommeligheten god. Har da bil som skyver med alle fire hjula! For hvert kryss var det imidlertid stadig fler nesten urørte snøfall. Noen med bil som var breiere mellom hjula enn min hadde vært der. Da ble det etterhvert litt vanskelig, forhjula prøvde å følge et spor, mens bakhjula fulgte et annet. Jeg skjønte jo snart at det brygget opp til trøbbel, men det burde vel være mulig å få snudd noen hundremetere lenger fram.

Men den mest framtredende tanken var min gode kamerat Kjell's svar på spørmålet om hvorfor han ikke skaffet seg firehjulstrekker: "Nei, det er langt nok å gå for å hente hjelp når jeg kjører meg fast med den bilen jeg har. Med firehjulstrekker vil det bare bli enda lenger!" Dette var før mobiltelefonen var i allmen bruk.

Uansett, jeg fant iallfall ut at det var best å snu. Det var ikke enkelt. Med mye klunder ville jeg nok ha klart det, men jeg valgte trygghet; ringte etter broder'n som (når han til slutt fikk starta!) kom med traktoren. Og da var det på tide å reise hjem til mor som hadde forlangt å få bruke bilen i andre økt.

Mandag 5 februar

Fin dag på jobben, aking i bakken ved Puttemyra. Det var enormt fartsfylt!
Spiste gode ostesmørbrød, og feiret 6-årsdag med nydelig sjokoladekake! Som vanlig levde vi opp til mottoet; Det vi kan gjøre inne, kan vi også gjøre ute!
Etter arbeidstid var det personalmøte. Med kurs i fortellerkunst http://fortellerglede.no/ . Kjempeartig. Og så inviterte styreren til pizzaspising på Bela Rosa. Det ble også artig.
I dag er jeg litt stolt av antall skritt: 11487, og så gikk jeg en tur etter å ha skrevet gårsdagens innlegg. Da ble det 7862!!

Joda, jeg er nok her!

Som tidligere antydet beholdes en forkjølese man steller pent med i lang tid. Er faktisk ikke sikker på at kompisen har rett lenger. Han som hevda at "Dersom du tar noe mot forkjølelsen går den over etter 14 dager, tar du ikke noe varer den i to uker!" Ellers har det vært gjeterhundlagene som har krevd mye tid den siste tida. Forberedelse til årsmøtet i fylkeslaget som var sist lørdag, og til lokalagets kurs som holdes neste helg. Rakk også en tur på årsmøtet i Fagforbundet, Jevnaker. Innimellom har jeg vært på kaffedrikking i forbindelse med 50-årsdagen til broder'n. Er rett nok skuffa over at det ikke ble noen fest, især med tanke på at han hele høsten reklamerte med at han allerede hadde booket musikk! Positivt var det iallfall at han hadde en viktig nyhet fra forskningsmiljøet å fortelle oss som ikke hører på P4. Etter intens forskning har man nå kommet fram til at de som slurver med å bruke blinklys under bilkjøring, er de samme som slurver med håndvask etter å ha vært på do!! Hva skulle vi gjort uten forskerne?
Skrittelleren klarte jeg å få lagt på et lurt sted, så den har i store deler av denne perioden ikke vært i bruk. Men fra i morra skal den benyttes!!