6. februar - del to

Sjøl om irritasjonen over ikke å komme på pilketur har gått over, får jeg prøve å skrive noen ord likevel. Jeg siterte i del en min gode venn Kjell. Vi har hatt en rekke trivelige fisketurer, og det er blitt formulert en rekke uttrykk som vi fortsatt bruker. "Det er to gode og akseptable grunner for å ikke komme hjem til avtalt tid fra en fisketur. Enten biter ikke fisken slik at man stadig må prøve litt til. Eller så biter fisken, slik at man ikke kan gi seg!"
Den tida vi begge kom langvegs fra på fredag ettermiddag/kveld oppsto frasen "En liten kveldstur". Det betydde normalt at vi reiste med en gang bilene var tømt for det som ikke hadde med fisking å gjøre, og som regel var hjemme før kl 12:00 på lørdag.
Vi ble bortskjemte med flotte soloppganger i den perioden, forresten -nedganger også.
Å gå ut og inn av bilen og være nokså stasjonær gir ikke særlig utslag på skrittelleren, bare 5545 i dag.

6. februar - del en

Det var den pilketuren.

Formiddagen på fridagen min skulle brukes til pilking. Nå gleda jeg meg voldsomt til sprøstekt åbor!

Riktignok kom det et par tommer snø i går kveld, og det blåste en sur nordavind når jeg henta avisen i morges. Men benevnelsen "godværsfisker" ønsker jeg ikke å ha på meg.

Sjøl om det ikke var brøyta på skogsbilvegen var framkommeligheten god. Har da bil som skyver med alle fire hjula! For hvert kryss var det imidlertid stadig fler nesten urørte snøfall. Noen med bil som var breiere mellom hjula enn min hadde vært der. Da ble det etterhvert litt vanskelig, forhjula prøvde å følge et spor, mens bakhjula fulgte et annet. Jeg skjønte jo snart at det brygget opp til trøbbel, men det burde vel være mulig å få snudd noen hundremetere lenger fram.

Men den mest framtredende tanken var min gode kamerat Kjell's svar på spørmålet om hvorfor han ikke skaffet seg firehjulstrekker: "Nei, det er langt nok å gå for å hente hjelp når jeg kjører meg fast med den bilen jeg har. Med firehjulstrekker vil det bare bli enda lenger!" Dette var før mobiltelefonen var i allmen bruk.

Uansett, jeg fant iallfall ut at det var best å snu. Det var ikke enkelt. Med mye klunder ville jeg nok ha klart det, men jeg valgte trygghet; ringte etter broder'n som (når han til slutt fikk starta!) kom med traktoren. Og da var det på tide å reise hjem til mor som hadde forlangt å få bruke bilen i andre økt.

Mandag 5 februar

Fin dag på jobben, aking i bakken ved Puttemyra. Det var enormt fartsfylt!
Spiste gode ostesmørbrød, og feiret 6-årsdag med nydelig sjokoladekake! Som vanlig levde vi opp til mottoet; Det vi kan gjøre inne, kan vi også gjøre ute!
Etter arbeidstid var det personalmøte. Med kurs i fortellerkunst http://fortellerglede.no/ . Kjempeartig. Og så inviterte styreren til pizzaspising på Bela Rosa. Det ble også artig.
I dag er jeg litt stolt av antall skritt: 11487, og så gikk jeg en tur etter å ha skrevet gårsdagens innlegg. Da ble det 7862!!

Joda, jeg er nok her!

Som tidligere antydet beholdes en forkjølese man steller pent med i lang tid. Er faktisk ikke sikker på at kompisen har rett lenger. Han som hevda at "Dersom du tar noe mot forkjølelsen går den over etter 14 dager, tar du ikke noe varer den i to uker!" Ellers har det vært gjeterhundlagene som har krevd mye tid den siste tida. Forberedelse til årsmøtet i fylkeslaget som var sist lørdag, og til lokalagets kurs som holdes neste helg. Rakk også en tur på årsmøtet i Fagforbundet, Jevnaker. Innimellom har jeg vært på kaffedrikking i forbindelse med 50-årsdagen til broder'n. Er rett nok skuffa over at det ikke ble noen fest, især med tanke på at han hele høsten reklamerte med at han allerede hadde booket musikk! Positivt var det iallfall at han hadde en viktig nyhet fra forskningsmiljøet å fortelle oss som ikke hører på P4. Etter intens forskning har man nå kommet fram til at de som slurver med å bruke blinklys under bilkjøring, er de samme som slurver med håndvask etter å ha vært på do!! Hva skulle vi gjort uten forskerne?
Skrittelleren klarte jeg å få lagt på et lurt sted, så den har i store deler av denne perioden ikke vært i bruk. Men fra i morra skal den benyttes!!

Onsdag 24 januar

I dag var det fortsatt litt kaldt, men de fleste unga i barnehagen foretrakk å være ute. Jeg har advart litt mot kombinasjonen kulde og gråt (eller annen fuktighet i ansiktet). I dag var nok flere av damene litt skremt og så hvite flekker i fleng, men det var ingen reelle forfrysninger. Ellers er det fortsatt mye sjukdom, særlig blant unga. Arbeidsvilkåra er derfor gode for tida, med muligheter for å bruke litt ekstra tid på de unga som trenger det mest.
I kveld har jeg stort sett sittet ved Pc-en, lest nettavisene, spilt spill (hoppet i Holmenkollen http://games.visitnorway.com/ )og fått unna noen e-poster.
Madammen har hatt symøte, så jeg har heller ikke hatt tilgang på andre arenaer ;-). Symøter nå for tida medfører rett nok ikke så store farer som de mutter'n hadde. Da var det fare for å sette seg på nåler og strikkepinner i dagesvis etterpå, mens det nå ikke en gang er en tråd å se!
Antall skritt: 9529

"mår nødt tel"

Titelen var et uttrykk en kjenning av meg brukte, og meningen var at nå må noe skje. Litt flau fordi jeg ikke har kommet med noe her de siste fire dagene, men nå prøver jeg på nytt en oppsamling. For det første, forkjølelsen og den såre halsen har jeg stelt så pent med at jeg har enda. Det er, om ikke en unnskyldning for ikke å ha skrevet noe, så iallfall en forklaring. Fredag var en helt alminnelig dag på jobben, og det skjedde heller ikke noe spesielt om kvelden. Lørdagen forbigås i stillhet, det snødde, og "intet er jo så stille som sne"! Søndagen ble brukt til en Oslotur. Junior og samboer pusser opp kjøkkenet, og trengte litt hjelp til demontering og bortkjøring. Så min første komfyr (1975 modell, kjøpt på Hamar) havnet nå igjen i fritidshuset. Mandag ble det kaldt, eller iallfall ganske kjølig. En erfaring fra barnehagen; vær veldig obs. på barn som gråter når det er kuldegrader, tårene har en ekstra kuldeeffekt! Mandager er jeg med de eldste i barnehagen, og vi var selvfølgelig i akebakken når snøen hadde kommet. Moro for både små og store.
Pga sjukdom ble jeg spurt om jeg kunne jobbe litt ekstra i dag, og sjøl om jeg hadde lagt planer kunne de lett endres, iallfall det meste. Var en liten handletur, utførte noen gjøremål i vervet som menighetsrådsleder, og dro så på jobb. Intet spesielt skjedde. Omtrent det skrev brannvakta på en av våre flystasjoner i loggen morgenen etter at det hadde brent ned en større bygning.
Fredag glømte jeg rett og slett å ta på skrittelleren, lørdag og søndag var det bevisst at jeg ikke brukte den. Mandag beskjedne 4675, og i dag enda mindre: 3306 skritt. Snøen demper nok for mye!!

Kurset gikk bra....

men det var voldsomt mye som skulle skje videre, i fase 2! To todagers samlinger før sommeren, og fire etter. Heldigvis var det enighet om at den foreslåtte samlingen i september skulle utsettes. De fleste ville sikkert være lei fagforening og politikk så kort tid etter valget. Slitne også!
Ellers uttalte ordføreren til avisen (nettutgaven) at hun anbefalte partiet vårt (alle de andre også) om å gå inn for å få utredet flere traséer (les Åslinja i en eller annen form) for riksveg 35! Herlig!! Da kan også jeg begynne å jobbe for en faglig sett mye bedre trasé enn den vi har et vedtak på.
Hun var riktignok forsiktig i forhold til hvilken trasé hun foretrakk, men sånn jeg ser det er det ingen annen grunn til å utrede en "øvre linje" enn å velge den. Noe annet vil være politisk sjølmord, samt kunne medføre at det kommer noe så uhyrlig som en bygdeliste til høstens kommunevalg! Kanskje omtrent 50 års "ørkenvandring" snart er slutt, og en ny veg gjennom Jevnaker blir et faktum. Etter det jeg har hørt ble det faktisk på slutten av 1950-tallet ekspropriert veggrunn i Toso til ny gjennomfartsveg!
Ellers har forkjølelsen sluppet litt , og jeg ser atter lyst på livet.
Sjøl på en stillesittende kursdag viser telleren 4171 skritt!