"mår nødt tel"

Titelen var et uttrykk en kjenning av meg brukte, og meningen var at nå må noe skje. Litt flau fordi jeg ikke har kommet med noe her de siste fire dagene, men nå prøver jeg på nytt en oppsamling. For det første, forkjølelsen og den såre halsen har jeg stelt så pent med at jeg har enda. Det er, om ikke en unnskyldning for ikke å ha skrevet noe, så iallfall en forklaring. Fredag var en helt alminnelig dag på jobben, og det skjedde heller ikke noe spesielt om kvelden. Lørdagen forbigås i stillhet, det snødde, og "intet er jo så stille som sne"! Søndagen ble brukt til en Oslotur. Junior og samboer pusser opp kjøkkenet, og trengte litt hjelp til demontering og bortkjøring. Så min første komfyr (1975 modell, kjøpt på Hamar) havnet nå igjen i fritidshuset. Mandag ble det kaldt, eller iallfall ganske kjølig. En erfaring fra barnehagen; vær veldig obs. på barn som gråter når det er kuldegrader, tårene har en ekstra kuldeeffekt! Mandager er jeg med de eldste i barnehagen, og vi var selvfølgelig i akebakken når snøen hadde kommet. Moro for både små og store.
Pga sjukdom ble jeg spurt om jeg kunne jobbe litt ekstra i dag, og sjøl om jeg hadde lagt planer kunne de lett endres, iallfall det meste. Var en liten handletur, utførte noen gjøremål i vervet som menighetsrådsleder, og dro så på jobb. Intet spesielt skjedde. Omtrent det skrev brannvakta på en av våre flystasjoner i loggen morgenen etter at det hadde brent ned en større bygning.
Fredag glømte jeg rett og slett å ta på skrittelleren, lørdag og søndag var det bevisst at jeg ikke brukte den. Mandag beskjedne 4675, og i dag enda mindre: 3306 skritt. Snøen demper nok for mye!!